勒内・吉拉尔(René Girard) https://publications-prairial.fr/encounters-in-translation/index.php?id=351 Index terms fr 0 The translator and the scapegoat: On mimetic desire and intercultural mediation https://publications-prairial.fr/encounters-in-translation/index.php?id=201 In the summer of 1993, several poets and musicians, many of Alevi descent, were staying at the Madımak hotel in Sivas (Turkey) for a festival. One of the hotel guests was Aziz Nesin, a Turkish author who had controversially announced a translation of Salman Rushdie’s The Satanic Verses, a book widely condemned for its alleged blasphemy. On July 2, a large crowd marched on the hotel after Friday prayers and set it on fire. Thirty-seven people were killed, and many others wounded. This article discusses the case of Nesin and his connection to what is known as the Sivas massacre. Our study of this event seeks to examine the multilayered relationship between acts of intercultural mediation and outbursts of collective violence. We argue that this relationship can be clarified by drawing on the work of René Girard, whose writings on scapegoating and sacrificial violence survey the multifaceted interaction between human aggression and imitation. We introduce Girard’s work and consider the assumptions behind it in the light of previous work on translation, narrative and conflict. Against this theoretical background, our discussion of the Sivas massacre in relation to the Satanic Verses seeks to contribute to a better understanding of the role of agents of translation as potential catalysts as well as victims of collective violence. A synopsis of this article can be found here. À l'été 1993, à l’occasion d’un festival, plusieurs poètes et musiciens, beaucoup d'origine alévie, séjournaient à l'hôtel Madımak à Sivas (Turquie). Parmi eux, Aziz Nesin, un auteur turc, avait déclaré travailler sur une traduction controversée des Versets sataniques de Salman Rushdie, un livre condamné dans différents pays pour blasphème présumé. Le 2 juillet, après la prière du vendredi, des habitants de Sivas attaquèrent l'hôtel et y mirent le feu. Trente-sept personnes perdirent la vie et de nombreuses autres furent blessées. Cet article traite du cas de Nesin et de ses liens avec ce qui est appelé le massacre de Sivas. Notre étude de l’événement en question examine le rapport complexe entre les actes de médiation interculturelle et les accès de violence collective. Nous avançons que ce rapport peut être compris à la lumière des travaux de René Girard sur le mécanisme de bouc émissaire et la violence sacrificielle, qui interrogent l’interaction complexe entre agression et imitation. Nous présentons ses travaux et considérons ses suppositions sous-jacentes à la lumière de travaux antérieurs sur la traduction, les récits et les conflits. Dans ce cadre théorique, notre discussion sur le massacre de Sivas en rapport aux Versets sataniques vise à contribuer à une meilleure compréhension du rôle des agents de la traduction en tant que catalyseurs mais aussi en tant que victimes potentielles de la violence collective. Un synopsis de cet article est disponible ici. Durante el verano de 1993, poetas y músicos, varios de los cuales eran de descendencia Aleví, se hospedaron en el hotel Madımak en Sivas (Turquía) para asistir a una conferencia. Uno de los invitados era Aziz Nesin, autor turco quien, de forma controversial, había anunciado una traducción de la novela Los Versos Satánicos de Salman Rushdie, libro condenado por su supuesta blasfemia. El 2 de Julio, una multitud de personas marcharon en el hotel después de los rezos del viernes y lo incendiaron. Treinta y siete personas murieron y muchas otras resultaron heridas. Este artículo discute el caso de Nesin y su conexión a lo que se conoce como la masacre de Sivas. Nuestro estudio de este evento busca examinar en múltiples niveles la relación entre actos de mediación intercultural y estallidos de violencia colectiva. Nuestro argumento es que esta relación puede ser aclarada tomando como base la obra de René Girard, cuyos escritos sobre el chivo expiatorio y la violencia del sacrificio exploran las múltiples capas de interacción entre la agresión humana y la imitación. Introducimos la obra de Girard y consideramos los supuestos que le subyacen basados en investigaciones previas sobre traducción, narrativa y conflicto. Con este marco teórico, nuestra discusión sobre la masacre de Sivas en relación a Los Versos Satánicos contribuye a un mejor entendimiento del papel de los agentes de traducción como catalizadores potenciales, así como víctimas de la violencia colectiva. Aquí se puede acceder a una sinopsis de este artículo. In de zomer van 1993 vond een cultuurfestival plaats in de Turkse stad Sivas. Verschillende gasten, voornamelijk schrijvers en muzikanten, en vaak van Alevitische afkomst, verbleven in het hotel Madımak. Een van de hotelgasten was Aziz Nesin, een Turks auteur die een geruchtmakende vertaling had aangekondigd van Salman Rushdie’s De duivelsverzen, een boek dat wereldwijd door velen werd veroordeeld vanwege vermeende godslastering. Op 2 juli, na het vrijdaggebed, stak een grote menigte het hotel in brand. Zevenendertig mensen kwamen om het leven en vele anderen raakten gewond. In dit artikel bespreken we het tumult rond Nesin in verband met het Bloedbad van Sivas, en onderzoeken we zo de veelzijdige relatie tussen intercultureel contact en collectief geweld. We stellen dat deze relatie kan worden verduidelijkt door te putten uit het oeuvre van René Girard, wiens werk omtrent zondebokvorming en offergeweld peilt naar de gelaagde interactie tussen menselijke agressie en imitatie. We introduceren het werk van Girard uitgebreid en bespreken het in verband met eerder werk over vertaling, verhaling, en conflict. Binnen dit theoretisch kader beogen we met onze bespreking van het Bloedbad van Sivas in relatie tot De duivelsverzen bij te dragen aan een beter begrip van de positie van vertaalactoren als potentiële aanjagers zowel als slachtoffers van collectief geweld. Een langere samenvatting van dit artikel vindt u hier. Sommeren 1993 var flere poeter og musikere, mange av dem alevitter, på Madımak-hotellet i Sivas (Tyrkia) under en konferanse. En av hotellgjestene var den tyrkiske forfatteren Aziz Nesin, som hadde annonsert at han skulle oversette Salman Rushdies kontroversielle bok The Satanic Verses, som hadde blitt bredt fordømt for påstått blasfemi. Den 2. juli, etter fredagsbønnen, marsjerte innbyggerne i Sivas mot hotellet og satte fyr på det. Trettisju mennesker ble drept og mange såret. Denne artikkelen diskuterer Nesin saken og Nesins tilknytning til det som ble kjent som massakren i Sivas. I denne studien av studie av hendelsen vil vi å undersøke de mangfoldige forbindelsene mellom interkulturell formidling og utbrudd av kollektiv vold. Vi hevder at dette forholdet kan klargjøres ved å bruke René Girards arbeid om syndebukker og offervold, og særlig hvordan Girard tematiserer den mangefasetterte sammenhengen mellom menneskelig aggresjon og imitasjon. Vi introduserer Girards verk og vurderer antagelsene som ligger til grunn for det i lys av tidligere arbeid om oversettelse, narrativ og konflikt. Mot denne teoretiske bakgrunnen, diskuterer vi massakren i Siva i relasjon til The Satanic Verses og forsøker å bidra til en bedre forståelse av oversetteren rolle både som potensielle katalysatorer og offer for kollektiv vold. Et sammendrag av artikkelen finnes her. 1993 yılının yaz aylarında çoğu Alevi kökenli olan çok sayıda şair ve müzisyen, bir festival sebebiyle Türkiye'nin Sivas ilinde bulunan Madımak Oteli'nde kalmaktaydı. Otelde kalan misafirlerden birisi de Salman Rüşdi'nin Şeytan Ayetleri isimli kitabının Türkçe'ye çevrileceğini duyuran Türk yazar Aziz Nesin'di. Şeytan Ayetleri kitabı, dini değerlere dil uzattığı iddiaları ile ağır eleştirilere maruz kalmıştı. 2 Temmuz günü, Cuma namazından sonra kalabalık bir insan grubu otele doğru yürüdü ve oteli ateşe verdi. Yangında otuz yedi kişi öldü ve pek çok kişi yaralandı. Bu makale Nesin'i ve onun Sivas Katliamı ile olan ilişkisini ele almaktadır. Bu olay üzerine hazırladığımız çalışma, kültürlerarası arabuluculuk ile kolektif şiddet taşkınlıkları arasındaki çok katmanlı ilişkiyi incelemekte ve bu ilişkinin René Girard'ın çalışmaları üzerinden açıklanabileceğini savunmaktadır. Girard, söz konusu eserlerinde günah keçisi ve kurban şiddeti üzerinden insanlarda saldırganlık ile taklit arasındaki çok yönlü etkileşimi incelemiştir. Makale ayrıca Girard'ın çalışmalarını ve bu çalışmaların arkasındaki varsayımları daha önce çeviri, anlatı ve çatışma üzerine yapılmış olan çalışmaların ışığında tanıtmaktadır. Sivas Katliamı'nı Şeytan Ayetleri ile ilişkilendiren çalışmamız, bu kuramsal çerçeveye dayanarak çeviri aktörlerinin potansiyel katalizörler ve kolektif şiddet mağdurları olarak rollerini daha iyi anlama yönünde katkı sağlamayı amaçlamaktadır. Makalenin özetine buradan erişebilirsiniz. 1993 年夏天,几位诗人和音乐家,其中许多是阿莱维派,在锡瓦斯(土耳其)的Madımak酒店举行庆祝活动。酒店客人之一是土耳其作家阿齐兹・聂辛 (Aziz Nesin),他曾因宣布翻译萨尔曼・拉什迪 (Salman Rushdie)的《撒旦诗篇》而引起争议,该书因涉嫌亵渎伊斯兰教而受到广泛谴责。7月 2日,周五礼拜之后,一大群人游行到酒店并在酒店纵火。该事件导致三十七人死亡,多人受伤。本文讨论了聂辛事件以及他与被人熟知的锡瓦斯大屠杀之间的联系。我们对此事件的研究旨在探讨跨文化调解行为与集体暴力爆发之间的多层关系。我们认为,这种关系可以通过勒内・吉拉尔(René Girard)的著作来阐明,他关于替罪羊和献祭的暴力的作品研究了人类攻击性与模仿之间的多方面的相互作用。我们介绍了吉拉德的研究著作,并根据其之前关于翻译、叙事和冲突的作品探讨其背后的假设。在此理论背景下,我们对与《撒旦诗篇》相关的锡瓦斯大屠杀的讨论旨在有助于更好地理解译者在集体暴力中扮演的潜在催化剂和受害者的角色。 本文的概要可以在这里查阅。 در تابستان ۱۹۹۳، چند شاعر و نوازنده، که بسیاری علوی‌تبار بودند، به مناسبت یک جشنواره در هتل مدیمک در سیواس (ترکیه) اقامت داشتند. یکی از مهمانان هتل، عزیز نسین، نویسنده ترک بود که خبر جنجالی ترجمه آیات شیطانی سلمان رشدی را داده بود، کتابی که به طور گسترده به اتهام کفر‌گویی محکوم شده است. در ۲ ژوئیه، جمعیت زیادی پس از نماز جمعه به هتل رفتند و آن را به آتش کشیدند. سی و هفت نفر کشته و بسیاری دیگر زخمی شدند. این مقاله در مورد نسین و ارتباط او با آنچه به قتل عام سیواس معروف است بحث می‌کند. با مطالعه این رویداد می‌خواهیم رابطه چند لایه بین کنش‌های میانجی‌گری بین‌فرهنگی و بروز خشونت جمعی را بررسی کنیم. استدلال می‌کنیم که این رابطه را می‌توان با استفاده از کار رنه ژیرار روشن کرد که، در نوشته‌هایش در مورد قربانی‌سازی و خشونت قربانی‌ساز، تعامل چندوجهی میان ستیزه‌جویی و تقلید‌گری انسانی را بررسی می‌کند. کار ژیرار را معرفی می کنیم و مفروضات پشت آن را در پرتو کارهای پیشین در زمینه ترجمه، روایت و تعارض بررسی می کنیم. در برابر این پس زمینه نظری، بحث ما در مورد رابطه کشتار سیواس با آیات شیطانی می‌‌خواهد به درک بهتر نقش عاملان ترجمه به عنوان کاتالیزورهای بالقوه و نیز قربانیان خشونت جمعی کمک کند. .خلاصه ای از این مقاله را می‌توانید در اینجا بیابید jeu., 18 avril 2024 16:49:30 +0200 mar., 20 août 2024 18:49:46 +0200 https://publications-prairial.fr/encounters-in-translation/index.php?id=201